Her en oversettelsen av de tre første av snittene fra "Fortejling av Knut K. Homme"


Maten er ikke så viktig først når man er mett og han nok av den, men først når en er sulten og ikke har matbiten, da er det det viktigste i verden for oss. Nå går vi i butikken og nyter oss mat fra de fullstappede hyllene, og de fleste tenker vel lite på hvem som skaffer maten, hva det krever av arbeid og innsats.

Men vi skal ikke så langt tilbake i tid før alle skaffet man selv, i hvert fall på bygda. Da var høsten avgjørende for den lange vinteren. Hverdagskosten bestod av brød og grøt, brød og grøt. Men til jul hadde vi noe sjelden, noe spesielt. Da var mange ute etter julefisk, dersom de ikke hadde fisket etter fisk i bekken da.

Julefisken skulle helst være stor og rød, og kom fra høyfjellet. Før jul har folk noenlunde god tid, og kunne da være borte i noen dager. Nettene var kalde og dagene korte, så en måtte kle seg godt og pakke seg inn med ull og sengeteppe vevd av skinnfeller eller garn om nettene. Med ilden som flakket på veggen var det fortalt mange sagaer i de lange kveldene.