Valle er en innlandskommune i Aust-Agder fylke.

Valle ligger i Setesdal. Valle er, som resten av Setesdal, kjent for sin særpregede folkekultur, og mye av særpreget skyldes at dalen var vanskelig tilgjengelig. Valle er rik på faste kulturminner, både arkeologiske kulturminner og bygninger. Her er gravhauger fra jernalder og vikingtid og gårdsbebyggelse fra middelalderen til vår egen tid. Valle er mest kjent for sin særegne dialekt, Vallemål. Denne dialekten er så spesiell at man anså den som verneverdig. Gjennom prosjektet vallemal.no, har man dokumentert Vallemålets grammatikk og særegenheter.

Målmerker:

· e-infinitiv

· Tungespiss-r

· ll-->dd

· hv-->kv

· Bygda-->bygdo, bygdå

· Personlig pronomen 1. person entall - eg

· Personlig pronomen 1. person flertall - mi

· Sterke verb i presens - hève og søv'e

· Nektingsordet - inkji

· Dativ

· hunnkjønnsartikkel: an

En kort innføring i Ordklasser i Vallemålet

Subtantiv:

Substantiver har seksa former i Valla og Hyllestad, 3 i entall og 3 i flertall.

Normalt har "ll" blitt uttalt som "dd". For eksempel: fjødd, vodd'e. Men når et slikt ord får et tillegg går "dd" over til "ll" slik at det vert "fjøllsendi" og "vallhøy".

Sterke hankjønnsord ender på stutt e. Denne e-en (svarabhaktivokal) er en arv fra gammelnorsken for å lette uttalen av ord som ender på r, med en annen konsonant foran (Tarald Nomeland, 1900-1987). For eksempel: Hestr, gardr, vollr.
Det gamle nominativsmerket "r" hestr (utt. -hester) har gått over til "e" - hest'e.

Verb:

I Valle er verb bøyd i både entall og flertall i presens og preteritum. Dette er en arv fra gammelnorsken.

Verb som ender på –e mister ofte e-en når verbet kommer før et annet ord, for eksempel: Mange sylvsme'i å Besteland hav' slutta gjer' sylv.

Imperativ har ulike former i entall og flertall, for eksempel: Spring- springji, gakk- gangji.

Adjektiv:

I Valle har adjektivene ulike former for hvert kjønn: gåmål'e - gåmó - gåmålt.

Adjektiv som har a i hankjønn, får o i hunkjønn : Flat'e - flòt, skakk'e - skokk.

Adjektiv som ender på -ng, -g eller -k får -ji i hankjønn bundet form entall: Tung'e - tungji.

Artikler:

Talemålet har disse artiklene i trykklett form: enn / an (hankjønn), a (hokjønn) og a (intetkjønn).

Adverb:

Talemålet har flere adverb enn nynorsk: sossi, hera, eislistis, trått.

Noen ord må en på normal nynorsk bruke flere ord på å forklare. Døme: framtemæ, opptemæ.

Preposisjoner:

"På" og "'å" er samme preposisjonen, men er brukt noe ulikt.
- "'Å" brukes i faste uttrykk som "'å hovdi" og "'å fótó".
- Når "på" er bundet til et stadadverb, faller p-en bort: inn'å, ut'å.
- "På" brukes i: på tòkunn, på bórdæ, på vègjæ og liknende.
- Til stedsnavn er det mest naturlig for eldre folk å bruke "'å". for eksempel: 'Å Straumi, 'å Bjørgum. Yngre folk bruker heller "på".

Pronomen

Pronomenet har i bygdemålet hatt mange ulike former.

Man skiller ennå mellom akkusativ og dativ i personlige pronomen.

Når pronomenet er tonelette, vert de avståtte. Eks: "hó" vert "'ó", "hú" vert "'u".

Åkkås, dikkås og sikkås skifter form etter som de står før eller etter substantivet. Eks: Åkkås hus - husi åkkå. Dikkås lǿe - lǿa dikkå. Deiris er annerledes: Deiris hus - husi deiris.

Kilder:

http://www.vallemal.no/main.jsp

http://www.valle.kommune.no/GetFile.aspx/images/EPII_ID/796/EPIT_ID/5

http://no.wikipedia.org/wiki/Valle