Henrik Ibsen ble født i Skien 28 mars 1828, og han døde 23 mai 1906 i Kristiania. Ibsen sin barndom var preget av ensomhet og han brukte my tid på å dikte, male og tegne for seg selv. Senere 15 år gammel dro Ibsen til Grimstad hvor han jobbet som apoteklærling et par år. Her fikk han også en sønn med en vaskekone, og for mange år så ville han ikke innrømme at gutten var hans. I 1850 flyttet han til Kristiania hvor han studerte og møtte Bjørnstjerne Bjørnson som ble en livslang venn. Fram til 1863 satt Ibsen opp flere stykker på Det norske teateret i Kristiania, og han var også en del i Bergen etter at Ole Bull tilbød han jobb ved Det norske teater i Bergen. I 1863 derimot fikk han stipend og dro til Italia. Her skrev han de fleste av sine mesterverk. Blant annet ble Peer Gynt, Brand og Et dukkehjem. I 1891 flyttet Ibsen tilbake til Norge, og her levde han til sin død i 1906. Under begravelsen ved Vår frelseres gravlund deltok mer enn 20.000 mennesker.


Verkene til Ibsen ble ofte kritisert og mange mener han var forut sin tid. Blant annet måtte han til Et dukkehjem skrive en alternativ slutt fordi teatre i Danmark, og Tyskland nektet å vise det ellers. Han tok temaer som incest, kvinners rettigheter og enkeltmennesker som prøver å være selvstendige uavhengig av samfunnet rundt dem. Ibsen sitt forfatterskap varte lenge og grunnet dette skrev han under flere perioder. Nasjonalromantikken, realismen, naturalismen og nyromantikken var de periodene som Ibsen skrev under. I løpet av nasjonalromantikken skrev han blant annet Peer Gynt og Brand. Det var likevel under realismen at han skrev de fleste av sine store mesterverk. Et dukkehjem, Villanden og Fruen fra havet ble skrevet under denne perioden.